Den Norske Legion / Frw. Legion Norwegen
”Hjelp broderfolket i Finland!”.

THIS PAGE IN ENGLISH

 

29. juni 1941 ble den norske Legion opprettet etter ordre fra Vidkun Quisling. Man oppfordret norsk ungdom om å melde seg til den frivillige styrken. Dette skulle ikke være vanlige tyske Waffen-SS styrker, men var Norges bidrag til å slå Stalin for godt. For å markere at dette ikke var regulære styrker under vanlig tysk kommando, ga en løfter om at de norske frivillige skulle være underlagt norsk, og ikke tysk militær lovgivning. De skulle beholde sine norske militære grader, og ikke bruke den tyske hilsen. Videre skulle de bli utrustet med en egen norsk utgave av uniformen, bære solkorset og ikke de vanlige SS runene.

Vervingen foregikk i SS regi, men Den Norske Legion, ble ikke betraktet som Waffen SS-enheter. De frivillige bar i starten heller ikke de tradisjonelle SS-merkene på uniformene, men i stedet nasjonale symboler og flagg.
Det ble tyske Waffen-SS uniformer, med norske løve på kragen, i stedet for SS-runene, og norsk flagg på armen.

Major Finn H. Kjelstrup får i oppdrag av Quisling å lede Legion-staben som opprettes i Oslo. Kaptein Jørgen Bakken er allerede utnevnt som major og sjef for den første planlagte bataljonen - "Viken". Kjelstrup blir befordret til obersts grad. Bakke kom fra krigsskolekullet 1918-21. Han hadde Jernkorset av 2. klasse.

686 nordmenn kom med i Waffen-SS før Barbarossa. Nå har kravene blitt forandret betraktelig. De som ikke tilfredsstilte kravene til Regiment Nordland, kommer nå gjennom nåløyet, og mange av de 2 000 søker igjen. Øvre aldersgrense settes opp til 45 år. Rekruttene kan nå være gift og ha familie.

I løpet av sommeren samles de frivillige seg på Bjølsen skole, sammen med frivillige fra Norges SS. Mange av disse er også tidligere frivillige fra Vinterkrigen. I slutten av juli overføres de norske legionærene fra Bjølsen skole til Gulskogen Leir ved Drammen.

29. juli 1941 kommer det ordre fra Berlin, hvor sjef for Viken - Bakke - har vært, om å gjøre klar til å reise til Tyskland. Dette vet ikke Legionens Hovedstab noe om, ei heller eller legionens sjef Oberst Kjelstrup.

Flagget til "Viken Bataljon".

30. juli går omkring 700 frivillige ombord i et skip i Drammen, som havner i Tyskland. De fleste trodde dette skulle bli Finland. 1. august er de fremme i Fallingbostel på Lünebergheden. På ordre fra tyske myndigheter utnevnes Jørgen Bakke til ny Legionsjef.

En ikke ukjent Olaf T. Lindvig kommer senere fra Gulskogen Leir med 60-70 nye rekrutter. De drar til Fallingbostel, hvor Lindvig blir utnevnt som ny sjef for 1. kompani, med graden SS-Untersturmführer. Det blir mange diskusjoner om eden. Det ender opp med at legionærene slipper å sverge troskapsed til "Hitler som fører og kansler for det stortyske riket". I stedet avlegger de 3. oktober 1941, ed til Hitler som den tyske forsvarsmakts øverste krigsherre. Her er også Quisling til stede.

Utover senhøsten utvikler det seg til "indre krig" mellom Jørgen Bakke og major Finn H. Kjelstrup. Da dukker rittmester Arthur Quist opp. Han skal komme til å få den største betydning for det som skjer videre med Legionen. Quist kom med i Legionen 1. juli 1941, og ble straks utnevnt til major av Quisling. Fra tyske myndighehter kommer det nå opplysninger om at Legionen skal settes inn i Finland.

Etter hvert oppløses Legionens Hovedstab (10. desember 1941) på grunn av Heinrich Himmlers tjenesteordre om at alle frivillige skal underlegges Waffen-SS. Jørgen Bakke, nyutnevnt sjef for Legionen får ny ordre og blir overført til Divisjon Wiking og havner på Østfrontens søravsnitt. Major Arthur Quist reiser 20. desember til Fallingbostel for å overta kommandoen over Legionen.

Fra 1. nyttårsdag 1942 er Bataljon Viken Den Norske Legion. 1 218 norske legionærer marsjerer ut av Fallingbostel og transporteres til Stettin.

I Stettin begynner kontraktene på seks måneder å gå ut, uten at noen av dem har kommet til fronten. Mange ønsker å trekke seg og dra hjem, mye på grunn av lovnader fra tyske myndigheter som ikke er blitt holdt, intriger og scenemakerier. Og det kommer som en bombe på tyskerne at de norske frivillige ønsker å bli dimittert etter seks måneder på rekruttskolen. Man protesterer kraftig, med ordlyden i kontrakten er klinkende klar og major Quist viker ikke en tomme.


(Major Arthur Quist)

Nordfronten 17. februar-42:

”Generalløytnant Eduart Dietl ligger nedgravd på vestsiden av Litsa-elven, sammen med styrkene sine, generaloberst Nikolaus von Falkenhorst med sine styrker, som er utsett til å ta hånd om Murmanskbanen, har også stoppet opp. Og feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim har forlengst stoppet all videre fremrykking, etter at det russerne erobret under Vinterkrigen er gjenerobret. Finnene står nå ved den gamle riksgrensen på Karelska Näset. "Det er ikke i landets interesse å gå over Svir, sier Mannerheim.”

Samme ettermiddagen kommer Reichsführer SS Heinrich Himmler til Stettin. Han sammenkaller samtlige offiserer i Den Norske Legion og forteller at russerne har brutt gjennom linjene ved Slussenberg i nærheten av Leningrad. De norske frivillige må sendes inn i dette området allerede neste dag.

Quist var som nevnt i sjef for Den Norske Legion med sine 1218 mann. Under han:

•  1. Kompanisjef Olaf Lindvig (SS-Untersturmführer)

•  2. Kompanisjef Karsten Sveen(SS-Untersturmführer)

•  3. Kompanisjef Jørgen Bakke(SS-Sturmbannführer)

•  4. Kompanisjef Ragnar Berg(SS-Hauptsturmführer)

•  14. Pak. Kompanisjef Finn Finson(SS-Hauptsturmführer)

DNL fikk sine første fallende offiserer her, 19. mars fyrte Sovjet store mengder artilleri som landet i 4. kompani sine forsvarsposisjoner. 3. Troppe bunker ble truffet og troppsjef Charles Westberg og 3 soldater ble drept.

16. april var en svart og tung dag for DNL. Ragnar Berg ledet 18 av sine menn i et nattlig raid mot de russiske posisjonene. Gruppen ble oppdaget, og Berg og 7 av hans soldater ble drept. Mange av de andre ble hardt såret.

To dager senere kom et stor angrep fra russerne mot DNL, det ble harde kamper. I løpet av mai 1942 ble DNL trukket tilbake til Konstantinovka for å for forsterkninger. Quisling og SS og Politisjef Wilhelm Rediss kom på besøk. Arthur Quist fikk Jern Korset av første klasse som første nordmann.

DNL returnerte til Leningrad i juni 1942.

Jonas Lie opprettet 1. Politi-Kompani med tidligere politimenn. Dette kompaniet slo seg sammen med DNL for fronttjeneste i september 1942. Jonas Lie tok senere over som sjef for DNL, da Quist forlot Den Norske Legion i 1943.

Sent i februar 1943 ble DNL trukket ut. Det ble holdt en seremoni for de 180 fallende.
1. Politi-Kompani reiste hjem til Norge 1. mars, resten av DNL følgte etter noe dager senere via Pskov, Riga, Tyskland og tilslutt fremme i Norge. Den Norske Legion ble oppløst.

Legionen hadde i løpet av den tid den var ved fronten 180 falne.

Josef Terboven og Gruppenfuhrer Jacheln på
Den Norske Legions kirkegård i Krasnoje Selo.